Det gamle ordet frohatt skildrar skummet som legg seg på toppen når ein tappar øl. Altså ein skumtopp på øl. Vi finn att "fro" i ord som "fråde" som ein helst ikkje skal ha rundt eller i munnen.
I eit folkeeventyr frå Sognefjorden finn ein den vanlegaste bruken av ordet : Da kjøkemesteren hørte det, gikk det et stort smil over det blanke ansiktet hans, som tydelig nok vidnet om hvor gjevt bryllupsølet hadde vært; - han nikket hullsalig og rakte Bård et mektig krus med frohatt på, friskt tappet av en "nysprettet hjemferdsdunk". Les meir
Ordet er også blitt nytta i overført tyding. "Men Lars Berskog glemte nok ikke forsmedelsen, for i 1671 gjengjeldte han overfallet grundig, med god hjelp av Torkjel Viulstad. Da Arne Landfall og Kjell Myre kom til åstedet, fant de datteren i benken og så at «blodet løp gjennom hennes kjever». Pål og kona lå i senga; Pål hadde hull i hodet, og kona var slått i hodet så «blodet med frohatt stod gjennom kledet». Men de kom seg, og Pål dreiv gården inntil Johan von Cappelen i 1689 utstedte skjøte til Påls sønn..." Frå Lier kommunes historie
Som ein kuriositet må ein ikkje forveksle det med det amerikanske ordet "frohat", som tyder "Hairstyle consisting of the trimming of ones (afro) into a structure resembling that of a hat usu. with a brim." frohat
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar